Italiensk Spinone

Vi vurderer å sette bort en av våre Spinoner på enten fôr eller salg.
Vi stiller store krav til deg som ønsker å ta over. Du må være en aktiv hundeeier som ønsker å gi hunden daglig mosjon og mentale utfordringer. Hunden skal også være et fullverdig familiemedlem og bo inne sammen med sin familie. Helst ser vi at det ikke er mange hunder i den nye familien, da hunden trenger mer oppmerksomhet enn det vi klarer å gi pga mange hunder hos oss.

For mer info om hunden, send en mail med utfyllende informasjon om deg selv og hvorfor du ønsker å ha en Spinone.

Videre vil vi gi relevant informasjon om hunden. Hunden skal ikke brukes i avl.

Oktober

Så var oktober godt i gang, og det er en stund siden siste blogginnlegg. Vi har ikke ligget på latsiden akkurat. Nok å henge fingrene i med mange hunder som trenger aktivisering og mosjon. Divo blir her hos oss, det ble for tøft for meg å gi han fra meg. Han er godt i gang med trening av grunnferdigheter og jaktrettet trening. Han har gått noen blodspor, og viser stort talent innen dette. Han er utrolig lettlært som sin mor og bestemor, og det er veldig gøy å være treneren hans. Vi trener på andre ting enn ferdigheter også. Vi legger inn ro-økter i treningsøktene, og vi trener mye på at han skal tåle å bli forlatt. Vi lukker dører etter oss med han inne, lukker grinder og lar han være alene i/utenfor bur og sammen/uten de andre hundene. Han er en stødig kar så langt og det har ikke vært noe problem med å være alene.

Divo går spor.

Castagna har vært på utstilling! NKK i Harstad der jeg hadde et stort ønske om at hun skulle få "stor-certet". Det fikk hun heldigvis, og jeg er svært fornøyd med det selvfølgelig.
Dommer var Per-Harald Nymark og her er kritikken: "Passe stor.Kraftig. Utmerket type. Rasetypisk hode, kraftig kropp. Noe ettergivende rygg, spesielt i bevegelse. Bredt og kraftig, men noe bratt kryss også under bevegelse. Gode vinkler i bena. Godt hårlag. Stødig gemytt. Rasetypiske bevegelser."

Castagna- venter på gruppefinalen

Castagna har blitt 17 mnd allerede!

Høst med Spinone og Bracco Italiano

Vi digger høsten! Nå har vi vært et par dager på hyttetur med alle hundene, 6 i antallet for tiden. Vi styrte vår egen skute for første gang og det gikk strålende. Været er supert, og terrengene bugner av høstfarger. We love it!

Og så Divo da, som har rukket å bli 13 uker! Fortsatt er han hos oss, men nå ser det ut til at fôrverten begynner å bli klar til å ta over. Jeg er så vanvittig glad i denne valpen, de blikkene han gir oss går direkte inn i hjertet. Han er aktiv og glad, og trenes daglig. 

Bracco Italiano vs Spinone

En Spinone er ikke en Bracco Italiano med strihårspels. Mange sier at disse to er så og si samme rase bare med forskjellig pels. Min mening er at disse rasene er to helt forskjellige raser selv om de kommer fra samme land og har samme bruksområde.
Den største forskjellen for meg er fart og vidde på søk når det kommer til jakt, men også fart eller intensitet i hverdagen. Begge rasene har god intensitet i søkene, men det oppleves forskjellig. En Bracco er på en måte mye "heitere", den innehar kanskje mer stress (bra eller dårlig) enn Spinonen. Mens en Spinone går i timesvis i jevnt søk i trav, med hodet i vannrett eller litt nedadgående linje, kan en Bracco (spesielt de unge) suse avgårde til å starte med før de slår over i travet. Begge finner fugl, men Braccoen er først på grunn av farten.

Jeg har 3 Braccoer hjemme og 2 Spinoner. Har også eid en Spinone tidligere. Har sett en del Spinoner og Braccoer i Italia og andre land, både på jakt og sitt hjem eller kennelanlegg. Det er uten tvil "mer" i en Bracco enn en Spinone når de er voksne. Mens en Spinone kommer rolig mot deg og gjerne bruker lang tid på en møtesituasjon, kommer gjerne Braccoen løpende mot deg bjeffende men glad, snuser på litt på deg og løper så videre for å finne på annet gøy. Intensiteten er forskjellig.

Ute i vind og vær er det helt klart forskjell. En Bracco tåler mye mindre kulde enn en Spinone. En Spinone er mer robust og takler lavere temperaturer enn Braccoen. Til gjengjeld får ikke Braccoen snøballer i pelsen om vinteren, som Spinonen er utsatt for. En Bracco trenger dekken og hvilepose før en Spinone trenger det, men jeg mener at alle hunder har godt av et dekken og/eller hvilepose etter aktivitet om temperaturen er lav.

Treningsmessig synes jeg både Braccoen og Spinonen er enkle å belønne med mat, mens Braccoen er enklere å lære inn lek med. Spinonen kan oppfattes som sta, mens jeg mener at hunder ikke er sta, men har eiere som er dårlig på å lære inn ting og tang. Spinonene her "hører" i alle fall litt dårlige enn Braccoene... Det kan være for at hunder velger ut fra to teorier; å oppnå et gode eller unngå et onde. Spinonene elsker å følge opp lukter og spor, og finner de noe halvråttent i skogen, så blir de der til alle spor er dekket... Så valget mellom innkallling til mor som har en godbit, eller et halvråttent kadaver i skogen er enkelt for en Spinone.

Jeg opplever en Spinone som mer sosial enn en Bracco, selv om de bruker tid på å bli kjent. Selv om sosialiseringsprosessen her er stort sett lik for hundene, ser jeg at Spinonene trenger mindre sosialisering på mennesker enn Braccoen for å bli trygge. Men begge raser trenger helt klart mye omgang med ulike mennesker de første ukene av livet sitt.

Dette er kun litt av mine tanker og opplevelser av rasene. Men JA, DET ER FORSKJELL PÅ RASENE, og ikke bare med tanke på pels. Jeg har jo stort sett hunder med samme linjer som kanskje gir en viss likhet, men individuelle forskjeller er tilstede også i disse rasene.

Spinone og Bracco; to herlige raser.

Rolige Castagna med valpen Divo som i aller høyeste grad er aktiv.

Viktig å finne på noe arbeid å gjøre!

Spinoner som "miljøarbeidere" på leirskole. 

Jaktrapport

Jeg og Aida reiste innover fjorden onsdag for å nå frem til en hytte på fjellet før det ble for sent. Jeg med tung sekk, Aida med kløv. Turen gikk fint og vi fant oss godt til rette på hytta, som ikke har elektrisitet, mobildekning eller noe annen dekning. Helt stille og noe av det beste jeg vet. På torsdag plasket regnet ned, så jeg ventet litt til formiddagen før vi gikk ut på jakt, fortsatt i regn. Vi gikk 3-4 timer i bra terreng, men det var ikke tegn til noe liv annet enn noen småfugler. Vi tok en times tur i skogsterreng senere på ettermiddagen men intet hell her heller, bare noen markeringer fra Aida at det hadde vært fugl der.
På kvelden begynner Aida å jamre litt, og jeg tenker med èn gang på vannhale. Aida har aldri hatt det før, så jeg trodde jeg hadde et "sikkert stikk" med meg på jakt. Dagen etter hang halen slapt og hun hadde tydelig vondt. Intet annet å gjøre enn å la henne hvile og heller finne på noe annet i regnet. Så det ble litt forefallende i hytta og vedhugging ute. Både Valborg og Agnella har hatt vannhaler fra før, men Valborg har sluppet det etter at halen ble amputert noe etter at den fikk et brudd på jakt for noen år siden.

På fredag kveld ankom Ole Arnold som eier Cinderella (Piri) og som sammen med familien eier hytta og områdene vi jaktet i. Han hadde også vært ute med båt og hentet Castagna, og vi gledet oss til å se unghundene i søk. Vi satte ørretgarn både fredag og lørdag og fikk over 100 ørret, noen av dem havnet på steikepanna som deilig middag. Lørdag gikk vi til fjells med tre hunder. Etter en kronglete og skummel sti, var vi på fjellet og Spinonene og Bracco Aida som var bedre i halen, søkte terrenget. En stor gledelig overraskelse var å se hvor godt Castagna søkte. Mye system, god fart og svært god intensitet. Piri gikk noe kortere søk, men kom seg mer utpå utover dagen. Vi så en del ryper, men de lettet 150 meter før vi kom, så det var ikke snakk om å komme på skuddhold. Hundene hadde mange markeringer på fugl og noen tomstander, så de hadde vært flere plasser. Plutselig kommer Castagna med en rype i munnen og leverer til meg. Ingen synlige ytre skader, så den ble med hjem som apportrype. Begge Spinonene hadde GPS for å se søket og hvor de var der det var uoversiktlig terreng. Vanligvis behøver man ikke slike hjelpemidler på Spinonen.

Selv om det ikke ble noen felte ryper med hjem, har vi og hundene hatt noen fantastiske dager til fjells med utrolig natur. Det blir nok flere jaktturer der etter hvert. Her hjemme trener vi hundene i fjellet og vi har hatt en del situasjoner med ryper, de trykker stort sett bra enda. Dessverre er det ikke jakt på de her.

Vi er klare til avreise og venter på hurtigbåten

Aida der hun trives best; i skog/myrterreng

Regnet sørget for at vi måtte ha god vedfyring for å få tørket klærne

Vi skal ut og sette garn! To mennesker og tre hunder i en robåt.

På fjellet

Her skimter vi lavvo og gamme ved vannet. Der tok vi lunsj.

Stå pent for fotografen!

Til fjells. Fjell på fjell.

En kort pause.

Nede i lavlandet igjen.

Søndag og på vei til Bønå gård. Jeg ble hentet med pappas båt.

Spinone & Bracco Italiano bilder

Vi tar masse bilder av hundene på turer og opplevelser, men det er ikke alltid det kommer så langt som til bloggen. Denne uken er Castagna med Thomas på jobb på leirskole. Forrige uke var Stella med, og begge jentene fungerer veldig godt med masse barn og aktiviteter. En av våre valpekjøpere som har Cinderella driver Bønå gård, som blant annet tilbyr leirskole. En flott plass som vi besøkte i går med Divo og Aida.

I dag er det jaktstart, men vi kommer ikke i gang før over helgen. Nå til helgen skal vi besøke vår Bracco Italiano tispe som er ute på fôr i Trondheimsområdet. Det blir gøy å se henne igjen.

Divo opplever fortsatt en del saker og gjør seg etter hvert klar til flytting. Han skal være i vårt eie, men bo hos noen andre. Ikke enkelt å sende fra seg valp når han er enebarn og har hatt min fulle oppmerksomhet hele tiden. Det kjennes langt inni hjerteroten. Men slik er det, vi prøver alltid å tenke på hva som er best for hunden.

Famile

Fotballkamp

Castagna med sin venninne Mia

Divo i fjæra

Divo

Divo med husene våre i bakgrunnen

Castagna på fjelltrening. Tvangspause.

Og kaffe til mor

Fin pauseutsikt

Bevis

På vei inn til Bønå. Divo første gang i båt. No problemo.

Bønå

Utslitt valp i båten på vei hjem

Divo på ridetimer

Divo 9 uker

Divo er over 9 uker nå. Han vokser som han skal, og har en sentral rolle i vår flokk. Han vet hvem som reagerer på hva og hvem han kan tøye strikken med.
Denne uken har han vært på trening på veterinærklinikken, vært og sett på ridetimer og vært på fotballkamp. Han har også vandret i skogen og fått hilst på flere ulike hunder og mennesker. En god uke.