Etter at Divo forlot oss har min motivasjon og lyst til å trene hund ligget på is. Fra å trene målrettet mot konkurranse og for aktiviseringens del hver dag, gikk luften helt ut av meg. Jeg hadde mange mål og drømmer sammen med Divo. Sorgen over tapet av han har nesten tatt knekken på meg, men nå, en mnd etter, kan jeg endelig føle at jeg kan puste uten at savnet tar overhånd. Huset er ikke det samme, og Divo bor fortsatt i de fleste rutiner vi gjør daglig. Nå henger vi opp klær uten at sokker blir stjålet, legger ved i vedkorgen uten at Divo kommer og "hjelper til" med fordelingen, åpner baddøren uten at Divo tar seg en tur innom og finner ulike skatter. Listen er lang, og det er et tomt og stille hus uten han til tross for at det finnes andre hunder her.
Dagene går, og for de andre hundene har det blitt prioritert lange turer i skog og fjell. vi har ikke hatt noe snø så langt i år, og det er både positivt og negativt. I fjor på denne tiden var det masse snø og flere ryper som hadde kommet ned fra fjellet som gjorde fugletrening lett tilgjengelig. Nå skal vi nyte resten av måneden med løse hunder i aktivitet i skog, mark og fjell. Båndtvangen kommer tidsnok og gir restriksjoner. 1. april - 20. august må vi finne andre aktiviteter enn trening av løse hunder. Heldigvis er vi bortskjemte med en stor, inngjerdet tomt med ulikt terreng som hundene får utfolde seg på.
Etter hvert håper jeg å rapportere om fine treningsøkter igjen her!
Valborg
