søndag 11. september 2016

Italiensk Spinone som jakthund

Helt siden vi hentet Dessi  (Waterfairies Edessa) har jeg trent med tanke på at hun skal bli en god jakthund. Hun tok tidlig stødige stander og reiste friskt på kommando. Så da er det bare å fortsette å trene med fugl i terrenget. Dette med fugl i terrenget er jo den største jokeren når man driver og trener fuglehunder. I våre vakre, ville fjell her, er det variabelt med ryper og det er et krevende terreng. Når en unghund da ikke blir belønnet med fugl kan de fort gå litt lei. For Dessi sin del trenger hun mer kontakt med ryper. Det tror jeg er essensielt for at søket skal bli bredere og mer systematisk. Hun må lære seg om vindforhold, hvor det er logisk at rypa sitter og hun må lære seg å porsjonere ut kreftene. Dette er noe av det en jakthund skal lære. Det sier seg selv at det byr på mye tid, ressurser og ikke minst fantastiske opplevelser i skog, mark og fjell!

Jeg ønsker jo at Spinonene skal være og brukes som jakthunder men er også opptatt av at de skal ha aktive liv hele året. Jaktsesongen er kort og de må få andre tilbud i tillegg. Dessi skal trenes målrettet fremover så får vi håpe flaksen er på vår side slik at jeg kan nyte en god jakthund fremover.






Sykdom

Valborg, vår Bracco Italiano på snart 10 år har hanglet en stund. Vært uvillig til å stå opp og dra ut og spist litt dårligere. Vi har tenkt som så at hun sikkert kjenner på alderen og det kunne være at tennene begynner å bli dårlige uten at vi kunne se noe. Men plutselig ble det akutt forverring på natta og hun begynte å blø som ved løpetid. Hun drakk masse og ville ut hele tiden. Tok da temp som visste 39.5 og da visste jeg med en gang hva det var. Livmorbetennelse. Det eneste jeg hadde å hjelpe meg med før fergen begynte å gå på morgenen var smertestillende så det ble gitt og hun ble nøye fulgt med til vi dro. Hos veterinæren begynte hun å bli skikkelig dårlig og han ville ha henne på operasjonsbordet så fort som mulig. En lang og krevende operasjon med en fæl livmor som ble operert ut. Så var det bare å håpe at hun overlevde tiden etterpå. Hun ble bedre litt etter litt men var veldig medtatt. Heldigvis kom glimtet i øyet igjen og hun er i betydelig bedre form nå enn på lenge.

Valborg er for meg en av de hundene man opplever sjelden. Hun er min beste hundevenn og vi fungerer perfekt i team. Jeg er så uendelig glad i denne hunden og så glad for at det har gått bra. Nå er det bare å fortsette å nyte tiden vi har igjen sammen.

Operasjonsdagen
3 dager etter operasjon med sin datter Aida.
I dag med regndekken i kaldt og guffent regnvær.