Valborg, vår Bracco Italiano på snart 10 år har hanglet en stund. Vært uvillig til å stå opp og dra ut og spist litt dårligere. Vi har tenkt som så at hun sikkert kjenner på alderen og det kunne være at tennene begynner å bli dårlige uten at vi kunne se noe. Men plutselig ble det akutt forverring på natta og hun begynte å blø som ved løpetid. Hun drakk masse og ville ut hele tiden. Tok da temp som visste 39.5 og da visste jeg med en gang hva det var. Livmorbetennelse. Det eneste jeg hadde å hjelpe meg med før fergen begynte å gå på morgenen var smertestillende så det ble gitt og hun ble nøye fulgt med til vi dro. Hos veterinæren begynte hun å bli skikkelig dårlig og han ville ha henne på operasjonsbordet så fort som mulig. En lang og krevende operasjon med en fæl livmor som ble operert ut. Så var det bare å håpe at hun overlevde tiden etterpå. Hun ble bedre litt etter litt men var veldig medtatt. Heldigvis kom glimtet i øyet igjen og hun er i betydelig bedre form nå enn på lenge.
Valborg er for meg en av de hundene man opplever sjelden. Hun er min beste hundevenn og vi fungerer perfekt i team. Jeg er så uendelig glad i denne hunden og så glad for at det har gått bra. Nå er det bare å fortsette å nyte tiden vi har igjen sammen.
Operasjonsdagen
3 dager etter operasjon med sin datter Aida.
I dag med regndekken i kaldt og guffent regnvær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar