Ikke alltid som planlagt

Sjokket etter gårsdagen begynner å synke inn, Valborg har det bra etter operasjonen. Det er selvfølgelig en operasjon vi kunne vært foruten, men jeg har i alle fall lært av dette selv om det ikke virker som noen stor trøst akkurat nå.
Vi ser fremover, og selv om det ikke ble noen valper nå, har vi så mye å være glad over. Jeg har en frisk verdens beste Valborg og resten av vår lille flokk er friske og glade hunder. Så absolutt, selv om skuffelsen er der går den fort over igjen.
I morgen skal Stella insemineres første dag. Vi er selvfølgelig ekstremt spente. Og jeg går om mulig inn med enda mer pessimisme mot en ny hunds drektighet. Hva kan man gjøre annerledes denne gang? Det blir i alle fall røntgen i uke 8, det har jeg bestemt meg for.
Når jeg titter bort på mine kjære hunder innser jeg at det ikke er noe å henge med hodet for så
veldig lenge :-)

En sovende Valborg...

Ved siden av en sovende Agnella...