Vi har fått et par rapphøner og i første omgang trener vi kun stand med dem i bur. Agnella er løs og tar stand ca 20 meter fra, venter på "JA", går frem og lar seg lett føres fra fuglen. Vi trener dressur like ved fuglene, i duftstrålen, og trener mye på stimuluskontroll. I går "stakk hun av" mot fuglen, men stoppet opp midt på marken her og så på meg, jeg plystret på henne og hun kom som et skudd. Så mye lettere å få kontakt med henne nå, og det er jo en lettelse :-) Vi skal fortsette å trene mot jakten, og det viktigste er jo at hun skal fungere på praktisk jakt, så får vi se om det blir en prøve eller to før prøvesesongen er over. Men Agnella har mange år foran seg forhåpentligvis som en flink jakt og prøvehund på skogsfuglprøver.
I tillegg trener vi i vannet, og det er ikke like moro... Det går liksom aldri fremover. Hun har ikke svømt på et par måneder nå, og vi har ikke hatt noe som er sterkt nok virker det som for at hun skal ta det siste steget. Så i dag gjorde jeg noe som jeg aldri har gjort med noe hund før, og som jeg er sterkt i mot å gjøre mot hunder. Jeg bærte henne ut i vannet slik at hun måtte svømme inn. Første gang svømte hun rett inn, men kom tilbake til meg når jeg sto inntil land, så andre gang jeg bærte henne ut, tok hun med seg ballen på vei inn. Hun fortsatte å komme tilbake til meg, så helt forferdelig var det nok ikke. På slutten av en (alt for) lang økt, gikk hun selv fra land og svømte ut for å hente ballen! Fornøyd! Bilder fra svømmetimen i solen i dag:
Se ballen! Nja.... Vet ikke helt, det er jo iskaldt!
Å bære en Bracco er ikke bare bare... Bading under tvang...
Jippi, fikk tak i ballen og vi har pipeballek på marka!
Går det an å få denne ballen uten å svømme? Neeei....
Så svømmer hun!
Og plasker rundt i havet :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar