Lydighet

Aktivitet med hund har alltid vært naturlig for meg. Fra jeg var veldig liten og dro rundt på gårdene for å låne hunder har vi alltid funnet på noe sammen. Om det var å hoppe over små hinder sammen eller trene lydighet (til det kjedsommelige) så gjorde vi annet enn "bare" å gå tur. Jeg deltok i min første lydighetskonkurranse i 1995 og fikk da 1.premie med 178.5 poeng. Det var med Islandsk Fårehund "Tina". Da var jeg 15 år gammel og hadde allerede drevet med denne form for trening noen år. Vi deltok også i klasse 2 noen ganger, men uten hell dessverre. Etter hvert kom det skolegang og konkurranser ble nedprioritert en stund, men var fortsatt aktiv med hund, trening og noen utstillinger.

Noen år og hunder etter fikk jeg Italiensk Spinone også ved navn Tina. Det ble lydighetskonkurranser med henne også. Vi oppnådde 188,5 poeng i klasse 1. Uheldigvis var Tina veldig syk, og hun måtte tas bort allerede når hun var 3 år. Tross hennes plager oppnådde hun veldig mye og var en fantastisk hund på mange måter. Stella, min nåværende Spinone oppnådde 189 poeng i klasse 1 på MidtNorsk Mesterskap og vant klasse 1. Det var veldig gøy! Året etter startet vi klasse 2, men uten hell så langt.

Etter noen måneder nå uten motivasjon og med dårlig form for min del, begnner jeg endelig å få energi og lyst til å ta opp tråden. Økten i dag viste hunder som stort sett kan sine grunnferdigheter og som trenger finsliping og trening i ulike miljø før konkurransestart. Jeg har mange mål med mine hunder; jeg vil delta på jakt, jaktprøver, utstilling, lydighet og kanskje Rally lydighet... Jeg trener alene, og det i seg selv kan være en utfordring. MEN, vi er i gang og hundene er glade og trygge når vi trener. Det gir meg utrolig mye tilbake.

Tidlig krøkes... Jeg og Svensk Lapphund "Bianca". En av mine gode hundevenner.

Islandshunden Tina.

Det er med fortiden i minne man viser hvor langt man selv har kommet med å utvikle seg. Metodene og fremgangsmåten jeg brukte i lydighet for 15 år siden har forandret seg i løpet av årene. I dag bruker jeg klikkerfilosofi, og hundene viser mer fart, glede og presisjon i øvelsene. Øvelsene sitter også bedre selv om det kan gå lang tid mellom treningene. Og jeg vet at om hundene gjør feil eller saker jeg ikke ønsker, er det min trening som har vært for dårlig.

Stella ut i full fart...

Til Kjeglen!