Fjelltrening

For første gang på lang tid, tok jeg med meg et par hunder og gikk på fjellet i dag. Aida og Stella var de heldige utvalgte. Vi har hatt veldig dårlig med rype de siste årene, og jeg var spent på hvordan forholdene var nå på vinterføre. 20 meter fra der bilen var parkert, støkket vi to ryper. Steggen knegget til meg, og ga meg uante krefter til å komme meg opp fjellsiden! Ryper! Endelig.
Hundene fikk også blod på tann og fikk opp farten. Oppover fjellsiden var det så mye spor etter ryper som jeg ikke har sett på flere år. Aida la seg langt ut på vinden, kanskje opp mot 300 meter. Dessverre fikk jeg ikke fulgt opp da det var umulig å komme seg enkelte steder. Det resulterte nok i at hun sto seg for het på en liten flokk, som da til slutt ble støkket. Uansett er fugl fugl, og hundene har ikke fått så mye fuglekontakt på lange tider. Og det er utrolig hva det gjør med søket. På vei ned, slakket Stella akterut, hun hadde funnet seg "noe" spennende som hun konsentrerte seg om, så jeg og Aida fortsatte ned uten henne. Plutselig står Aida i stand! Jeg går opp til henne og kommanderer reis. Presis reis og akseptabel rolig i oppflukt. En ensom stegg letter og ler til oss. En utrolig avslutning på årets første fjelltur. Stolt og litt overrasket over Aida som kanskje bør stilles på noen høyfjellsprøver til høsten.