Spinone søstre

For en stund siden passet jeg Cinderella (Piri) en dag for eieren skulle på elgjakt. Piri bor innerst i en fjord som heter Vistenfjorden. For å komme ut hit til "sentrum" må de ta båt. Derfor er Piri veldig båtvant og har sin egen sengeplass i matfars båt. Hun har også fått seg en kul redningsvest som er et must når man ferdes så mye på sjøen. Piri ankom med hurtigbåten på morgenen, og brydde seg ikke noe om hverken støy fra landgangen eller noe annet, og kom verdensvant ned til meg med logrende hale, en herlig valp! Castagna og Piri har fått vært mye sammen med jevne mellomrom og er veldig glade i hverandre. De leker til dels hardt og vilt, men det er aldri noe knuffing eller knurring dem imellom. Piri er veldig fin i språket sitt og går godt overens også med de andre hundene våre.
Piri sitt hjem; Bønå Villmarkssenter, har blant annet leirskole for ungdom og der er Piri hjertelig tilstede. Jeg vil jo si at Spinonen må være en utmerket hund for slike formål. Glad i folk, men allikevel evnen til å gå unna og være litt overlegen når de vil.
Sjekk ut den idylliske plassen Piri bor på HER!

Venter på hurtigbåten!

Tur med søster Castagna

Piri

Den dagen var det grønt!

Spinone valp

Det er to dager til C-kullet blir 6 måneder. Hvor ble tiden av..?
Castagna blir raskere og raskere for hver dag, for her i huset er det superfart som gjelder om man skal holde tritt med tante Agnella. Vi trener av og til på  ferdigheter, og jeg ser igjen at det man lærer inn mens de er små valper er veldig lett å hente frem igjen selv om det er en stund siden trening. Hun ser fortsatt "dead people" i vinduer, speil og TV, og er i en skeptisk periode. Målet når de er i en såkalt spøkelsesperiode er å fortsette miljøtrening i trygge former. Ikke la det gå for lang tid før de kommer ut i miljø der det skjer en del. Mandag tok jeg med Castagna til byen og dro innom dyrlegen for å veie og bare hilse på. Det var skummelt til å begynne med, men etter litt trening på frivillig atferd på venterommet var hun glad og fornøyd da vi forlot dem. Det er veldig lurt å dra innom dyrlegen kun for kos og godbiter for å forebygge frykt for stedet og folkene. Etterpå hadde vi byvandring og det var helt ok.

Snøen har kommet og i skrivende stund regner og skletter det. Det viser seg at Castagna elsker vinteren og i går var hun for det meste ute og nøt vinteren. Etter hvert fikk hun masse snøklumper i sin rike pels, og det er vel minuset med Spinone og vinter. Det blir litt vann når de kommer inn til avtining....

Fjellet

Få ting gir meg mer lykke enn å være med mine hunder i skog, mark og fjell. Spesielt fjellet står meg nært, og så ofte jeg orker, tar jeg med meg en eller to hunder og "klatrer" opp. I dag var intet unntak, følelsen av å komme seg i høyden med hunder som jobber som helter, er helt fantastisk. Alene med min kjære hunder, fantastisk utsikt, fantastisk terreng som samtidig byr på masse utfordringer. Og ryper... Og sol :-)
Dagen kunne ikke bli bedre!

Litt trening med Castagna fikk jeg også inn på timeplanen i ettermiddag, mellom utearbeid på tomten. Hun er flink, lærer fort og liker å trene.

Valborg og Stella var de heldige i dag.

Utstilling og kenneltreff

Jeg bestemte meg for en tid tilbake å prøve å samle en gjeng med valpekjøpere i forbindelse med NKK`s utstilling på Hamar. Som tenkt så gjort, og mange hadde muligheten til å komme, noe som gledet meg stort! Vel 80 mil gjør ingen ting med så entusiastiske valpekjøpere!

På vei nedover fikk jeg en forferdelig trist beskjed. Balocco (Rune) til Agneta og Wille hadde fått sovnet inn. Han hadde da hatt store smerter i kroppen og vært periodevis halt over en lang periode. Han ble diagnostisert med OCD, en lidelse som kan ramme hunder av store raser. I mange tilfeller går dette å operere, men dessverre var han så hardt rammet at avliving ble tilrådet. Vi vet hvor fryktelig tungt det er å miste hunder, spesielt unge hunder, og vi føler så med Agneta og Wille. Vi håper de etter hvert kan se tilbake på minnene med glede, for Rune var en fantastisk hund på alle måter. Jeg kommer aldri til å glemme den klippen han var i valpekullet. Takk for at dere tok så godt vare på han i hans korte liv!

Lørdag var det tid for utstilling, og Balangero og Allegra var påmeldte. Balangero var først ut i unghundklassen, og jeg synes han er en staselig hannhund. Dommeren syntes han var for uutviklet, og ville gjerne se han om et år igjen... Men fikk Excellent og 1. UKK.
Allegra (Agnes)med sin eier Annika kom fra hele veien fra Gøteborg og fikk CERT og ble BIR, og de gjorde en flott figur i gruppefinalen uten å bli plassert. Vi var flere Costa Vistaer samlet i Vikingeskipet og det gjorde dagen så utrolig hyggelig. Jeg må ha verdens beste valpekjøpere!

Senere på dagen bar det til skogs med alle hundene. Dessverre ble det uten Agnes, men det var hele 6 Spinoner fra oss pluss noen hunder til. Alle hundene fikk utfolde seg i skogen, og det var deilig etter en lang dag på utstilling. Senere grillet vi og snakket litt om trening og stell av Spinonen.

Jeg håper alle koste seg på treff. Tusen takk til alle som kunne komme. Jeg er så fornøyd med utviklingen av valpene, og det er hyggelig å se at eierene er så interesserte i hundenes ve og vel, og tar så godt vare på dem.

Balzola da Costa Vista var i HD-røntgen forrige uke, og ble avlest til HD:A. Nå er det bare to igjen iB- kullet som ikke er røntget enda. Det er flott!

Balangero

Skogsgjengen!

Happy var også med blant Italienerene.

Camelia som eies av oss, og bor hos sine flinke fôrverter på Hamar.

Callula (Tutti) bor også på Hamar.

Annika med sin Allegra (Agnes) kom fra Gøteborg!

Balzola (Stella) som kommer fra Sandefjord.

Congelato (Goggen) nyter sin tørrfisk som ble utdelt av en snill hundemamma :-)

Nicci bor sammen med Callula. Nicci er født og oppvokst i Hamartraktene.

Alf er en kul kar og med på treff!

BIS valper

Enda en valp etter Stella og Reno har vært ute og prøvd seg på valpeshow. Denne gangen var det Hege med Congelato da Costa Vista. Han ble BIS 4, altså 4. beste valp på hele utstillingen. Det må sies å være en pangstart! To andre i kullet har plassert seg i BIS; Castellana med sin BIS 3 plassering i Sverige og Castagna som ble BIS 1 i Tromsø. Alle valper som har stilt så langt har høstet gode kritikker fra dommerene, og det gleder vi oss over. 

Hege og "Goggen".

Valpekjøpere

Jeg har vært vel så spent på det jaktmessige hos våre kull med solgte valper i høst som med mine egne. De har sin første ordentlige jaktsesong. Det er skutt fugl for flere og eierene har gjort en flott jobb med dem. Noen har lengre søk enn andre, noen har fastere stand enn andre men felles er at de finner fugl og har høy jaktlyst. Søk og stand er egenskaper som utvikles over tid. Standen må utvikles i forhold til hvor lenge de står og hvor langt unna fuglen de står. Dette fås først og fremst gjennom erfaring med fugl. Har man mulighet er de flott å kunne trene på stand på tamfugl. Da får man med seg en kontrollert oppflukt situasjon der man kan styre en eventuell ettergang. 

Tusen takk til valpekjøpere som holder en over gjennomsnittet interessert oppdretter oppdatert på utviklingen av hunden. Det går vel ikke en dag hvor jeg ikke tenker på våre avkom og hvordan det går. Jeg har fått mange telefoner, meldinger og mail med bilder og engasjerte beskrivelser om hva som skjer på hundefronten. Når jeg nå ser hvordan C-kullet utvikler seg med høy jaktlyst og høyt viltbegjær, har jeg nådd et av mine mål med å avle Spinoner med høy jaktlyst. 

Cornelia (Nea) vil gjerne svømme ut til gjessene.

Balzola (Stella) har vært i jaktparadis med masse gode opplevelser

Callista (Bella) på fjelltur med mor mens storesøster Bibana (Nellie) er på rypejakt med far.

Vår egen lille Castagna

Oktober

Det har vært en lang periode uten å skrive på bloggen. Det dukker opp tema hele tiden i hodet mitt som jeg kunne tenkt meg å skrive om som søket hos Spinone og Bracco, stand, utholdenhet osv. Men all energi har vært brukt til trening av egne hunder, men jeg lover at det kommer litt mer skriverier!

Vi har vært på treningstur igjen noen dager. Denne gangen trening/jakt på skogsfugl. Hadde med meg alle hundene, noe jeg var litt spent på hvordan ville fungere. Men det gikk veldig greit. Castagna har blitt 5 mnd og tilpasser seg alle miljøer, hus og situasjoner veldig greit. Hun har nå roet seg med sin spøkelsesalder, og er tryggere på seg selv. Hun får sine slipp i ulike terreng og snuser ivrig, og søket blir lengre og lengre for hver dag. Dette kullet har brukt sine neser og vind veldig tidlig for å finne fugl i trening, og det må tas vare på. For disse unge hundene er det viktig å gå med dem i motvind og selv om man ikke skal påvirke søket nevneverdig, bruker jeg å gå rolig sikksakk i terrenget for å lære hunden et mønster. Da venter jeg til valpen er ute på kanten så langt jeg vil, så snur jeg min egen kropp motsatt retning og begynner å gå veldig rolig. Om valpen ikke ser deg med en gang og kommer, stå rolig og vent til den kommer foran deg.

Aida er en sterk søker med høy jaktlyst. Hun har vært innbilt drektig og plaget med hormoner i det siste. Hud og pels har vært veldig tørr, så når hun er i skogen får hun sår på kroppen og hun har sett ille ut. Nå går hun på oljer og vitaminer for å bygge opp litt hud og pels igjen, og det ser ut som at alt roer seg igjen. Det har vært mye hormontull ettersom alle tre Braccotispene kom i løpetid samtidig og samtlige ble kraftig innbilte.

Aida hadde et av de første slippene og søkte som vanlig godt og dekket mye terreng. Jeg hadde med meg en venninne som har harehund og elghund. Hun var med på denne turen som skytter og hjelp til å holde den andre hunden. Plutselig bjeffer Aida hysterisk, og jeg vet hva som dukker opp da... Joda rett foran meg og harejegeren kommer en hare løpende for livet med Aida etter. Stopp, hva er det? Da er det bare å vente til hun kommer tilbake. Mange markeringer på fugl, men ingen tilstede.

Agnella og Valborg var heldige med sine slipp i skogsterreng med en del skogsfugl. De fant fugl og jobbet bra på. Agnella var utstyrt med harehundens GPS, og søkte meget bra. Det ble en del støkk med Agnella uten ettergang, men hun trenger tid på å lære seg koden på skogsfugl. Agnella har masse jaktlyst, men utfordringen med henne har vært at konsentrasjonen hennes dabber fort av, hun blir raskt mentalt "tom". Så hun burde egentlig ha maks 10-15 min slipp, men teori og praksis er ikke alltid like enkel... Valborg på sin side hadde flere fine stand med avanser, hun kan sin jobb. Det var dårlig sjanser på skyting, så jeg holdt tilbake flere skudd for å ikke skyte ned skog. I følge GPS har Braccoene enkelte slag på 200-300 meter i søk. Da følger de enten vitring eller legger seg ut på vinden. Som regel ligger de innen arbeidsstandarden på ca 100 meter diagonalt.

Stella jobber jevnt og trutt, hun er en herlig hund å gå med i slike terreng. Hun er veldig tydelig i kroppsspråket der det er vitring, hun sakker farten helt ned og halen går som en visp. Hun har en del kortere søk og lavere fart enn Braccoene, og de gangene hun søker langt ut, ser hun tilbake for å holde orden på hvor jeg er. Stella holder seg innen 100 meter i søket stort sett. Stella er i kanonform etter å ha fått masse tur og oppmerksomhet gjennom sitt opphold i Salangen hos potensielle Spinoneeiere. Hun har blitt brukt masse i jakten, og har fått apportert mye felt rype. Stella er ikke glad i å apportere kald rype, så det er en vesentlig forskjell for henne å holde varm kontra kald.

Stella

Hviletid

Elgund og harehund presentert. Jeg fikk med meg harehundens los på hare og fikk se gangen i det. En spennende jaktform!

Agnella