Da Costa Vista: Oktober

Det har vært en lang periode uten å skrive på bloggen. Det dukker opp tema hele tiden i hodet mitt som jeg kunne tenkt meg å skrive om som søket hos Spinone og Bracco, stand, utholdenhet osv. Men all energi har vært brukt til trening av egne hunder, men jeg lover at det kommer litt mer skriverier!

Vi har vært på treningstur igjen noen dager. Denne gangen trening/jakt på skogsfugl. Hadde med meg alle hundene, noe jeg var litt spent på hvordan ville fungere. Men det gikk veldig greit. Castagna har blitt 5 mnd og tilpasser seg alle miljøer, hus og situasjoner veldig greit. Hun har nå roet seg med sin spøkelsesalder, og er tryggere på seg selv. Hun får sine slipp i ulike terreng og snuser ivrig, og søket blir lengre og lengre for hver dag. Dette kullet har brukt sine neser og vind veldig tidlig for å finne fugl i trening, og det må tas vare på. For disse unge hundene er det viktig å gå med dem i motvind og selv om man ikke skal påvirke søket nevneverdig, bruker jeg å gå rolig sikksakk i terrenget for å lære hunden et mønster. Da venter jeg til valpen er ute på kanten så langt jeg vil, så snur jeg min egen kropp motsatt retning og begynner å gå veldig rolig. Om valpen ikke ser deg med en gang og kommer, stå rolig og vent til den kommer foran deg.

Aida er en sterk søker med høy jaktlyst. Hun har vært innbilt drektig og plaget med hormoner i det siste. Hud og pels har vært veldig tørr, så når hun er i skogen får hun sår på kroppen og hun har sett ille ut. Nå går hun på oljer og vitaminer for å bygge opp litt hud og pels igjen, og det ser ut som at alt roer seg igjen. Det har vært mye hormontull ettersom alle tre Braccotispene kom i løpetid samtidig og samtlige ble kraftig innbilte.

Aida hadde et av de første slippene og søkte som vanlig godt og dekket mye terreng. Jeg hadde med meg en venninne som har harehund og elghund. Hun var med på denne turen som skytter og hjelp til å holde den andre hunden. Plutselig bjeffer Aida hysterisk, og jeg vet hva som dukker opp da... Joda rett foran meg og harejegeren kommer en hare løpende for livet med Aida etter. Stopp, hva er det? Da er det bare å vente til hun kommer tilbake. Mange markeringer på fugl, men ingen tilstede.

Agnella og Valborg var heldige med sine slipp i skogsterreng med en del skogsfugl. De fant fugl og jobbet bra på. Agnella var utstyrt med harehundens GPS, og søkte meget bra. Det ble en del støkk med Agnella uten ettergang, men hun trenger tid på å lære seg koden på skogsfugl. Agnella har masse jaktlyst, men utfordringen med henne har vært at konsentrasjonen hennes dabber fort av, hun blir raskt mentalt "tom". Så hun burde egentlig ha maks 10-15 min slipp, men teori og praksis er ikke alltid like enkel... Valborg på sin side hadde flere fine stand med avanser, hun kan sin jobb. Det var dårlig sjanser på skyting, så jeg holdt tilbake flere skudd for å ikke skyte ned skog. I følge GPS har Braccoene enkelte slag på 200-300 meter i søk. Da følger de enten vitring eller legger seg ut på vinden. Som regel ligger de innen arbeidsstandarden på ca 100 meter diagonalt.

Stella jobber jevnt og trutt, hun er en herlig hund å gå med i slike terreng. Hun er veldig tydelig i kroppsspråket der det er vitring, hun sakker farten helt ned og halen går som en visp. Hun har en del kortere søk og lavere fart enn Braccoene, og de gangene hun søker langt ut, ser hun tilbake for å holde orden på hvor jeg er. Stella holder seg innen 100 meter i søket stort sett. Stella er i kanonform etter å ha fått masse tur og oppmerksomhet gjennom sitt opphold i Salangen hos potensielle Spinoneeiere. Hun har blitt brukt masse i jakten, og har fått apportert mye felt rype. Stella er ikke glad i å apportere kald rype, så det er en vesentlig forskjell for henne å holde varm kontra kald.