Da Costa Vista: Jaktrapport

Jeg og Aida reiste innover fjorden onsdag for å nå frem til en hytte på fjellet før det ble for sent. Jeg med tung sekk, Aida med kløv. Turen gikk fint og vi fant oss godt til rette på hytta, som ikke har elektrisitet, mobildekning eller noe annen dekning. Helt stille og noe av det beste jeg vet. På torsdag plasket regnet ned, så jeg ventet litt til formiddagen før vi gikk ut på jakt, fortsatt i regn. Vi gikk 3-4 timer i bra terreng, men det var ikke tegn til noe liv annet enn noen småfugler. Vi tok en times tur i skogsterreng senere på ettermiddagen men intet hell her heller, bare noen markeringer fra Aida at det hadde vært fugl der.
På kvelden begynner Aida å jamre litt, og jeg tenker med èn gang på vannhale. Aida har aldri hatt det før, så jeg trodde jeg hadde et "sikkert stikk" med meg på jakt. Dagen etter hang halen slapt og hun hadde tydelig vondt. Intet annet å gjøre enn å la henne hvile og heller finne på noe annet i regnet. Så det ble litt forefallende i hytta og vedhugging ute. Både Valborg og Agnella har hatt vannhaler fra før, men Valborg har sluppet det etter at halen ble amputert noe etter at den fikk et brudd på jakt for noen år siden.

På fredag kveld ankom Ole Arnold som eier Cinderella (Piri) og som sammen med familien eier hytta og områdene vi jaktet i. Han hadde også vært ute med båt og hentet Castagna, og vi gledet oss til å se unghundene i søk. Vi satte ørretgarn både fredag og lørdag og fikk over 100 ørret, noen av dem havnet på steikepanna som deilig middag. Lørdag gikk vi til fjells med tre hunder. Etter en kronglete og skummel sti, var vi på fjellet og Spinonene og Bracco Aida som var bedre i halen, søkte terrenget. En stor gledelig overraskelse var å se hvor godt Castagna søkte. Mye system, god fart og svært god intensitet. Piri gikk noe kortere søk, men kom seg mer utpå utover dagen. Vi så en del ryper, men de lettet 150 meter før vi kom, så det var ikke snakk om å komme på skuddhold. Hundene hadde mange markeringer på fugl og noen tomstander, så de hadde vært flere plasser. Plutselig kommer Castagna med en rype i munnen og leverer til meg. Ingen synlige ytre skader, så den ble med hjem som apportrype. Begge Spinonene hadde GPS for å se søket og hvor de var der det var uoversiktlig terreng. Vanligvis behøver man ikke slike hjelpemidler på Spinonen.

Selv om det ikke ble noen felte ryper med hjem, har vi og hundene hatt noen fantastiske dager til fjells med utrolig natur. Det blir nok flere jaktturer der etter hvert. Her hjemme trener vi hundene i fjellet og vi har hatt en del situasjoner med ryper, de trykker stort sett bra enda. Dessverre er det ikke jakt på de her.