Kassemetoden

Når jeg nå endelig har bestemt meg for å trene med Agnella (vår kommende stjerne), er det noen øvelser jeg prioriterer høyrer enn andre. Sentrale øvelser for lydighet, og som jeg anser som viktige er utgangsstilling og apportering. Sitt er også høyt prioritert i forhold til jakttreningen.

For å få en god utgangsstilling er det viktig med en hund som har kontroll på bakparten, det vil si å kunne bevege bakbena for å komme i riktig posisjon. Så derfor er kassen en fin metode for å få hunden til bevege bakbena. Som dere ser av bildet er det 3 objekter, den største kassen er starten på innlæringen. Målet er at hunden skal ha forbeina oppå kassen og bruke bakbena og som hjelp til å finne din riktige posisjon for utgangsstilling (min venstre side, med forbena på linje med mine og parallelt med meg). I og med at kassen er en hjelp i treningen, og vi ikke ønsker at hunden skal bli avhengig av denne hjelpen, må man redusere hjelpen forholdsvis raskt. Så når da Agnella har skjønt poenger med kassen, ble den redusert til en trehelle. Samme prinsipp der, og denne ble da redusert til en liten steinhelle som da ble tatt bort når hun også hadde mestring her. Jeg synes det er et langt steg fra en ganske høy kasse til ingenting, så derfor har jeg minsket hjelpen gradvis, noe som ga et raskt resultat.

Apporten er fortsatt på stadiet gripe/holde fast. Jeg vet at hvis jeg kaster den, løper hun etter og henter, MEN, hva er en apportering uten et riktig grep og evnen til å kunne avlevere riktig? Så dette er en øvelse som vi lærer grundig inn, og det er nok en av øvelsene jeg bruker mest tid på. Man bør også tenke over stressnivået til hunden når man trener. Å gi hunden apporten f.eks når du kommer hjem etter å ha vært ute, knytter følelser til apporten (klassisk betinging) og du får også denne følelesen ved å presentere apporten på et nøytralt sted om det er godt nok betinget.